Hvordan bruke AI på jobben? Ti eksempler, og reglene som gjelder

I 2026 hadde 69 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år brukt et generativt KI-verktøy de siste tre månedene. Av dem hadde 65 prosent brukt det til jobb eller karriere (SSB, 2026). Mange bruker altså AI på jobben allerede. Det som avgjør om du sparer tid, er hva du bruker det til, og hvordan du spør.

Jeg heter Ivar André Knutsen og setter opp AI og automatisering for bedrifter i Vestfold og Telemark. Flere av eksemplene under går jeg gjennom når jeg lærer bort AI på arbeidsplasser.

Kan jeg bruke ChatGPT på jobben?

Spør arbeidsgiveren først. Mange bedrifter har valgt ett verktøy og gitt de ansatte en konto i bedriftens navn. Da gjelder bedriftens avtaler og innstillinger, og du vet hva som er lov.

Bruker du en gratisversjon eller en privat konto, er det mer du må passe på. Veilederen «KI-assistenter i arbeidslivet» fra regjeringen skriver at alt du skriver eller laster opp i slike tjenester, i prinsippet kan lagres eksternt og brukes til videre trening av modellene (Regjeringen, 2025).

Veilederen foreslår tre enkle kjøreregler:

1. Legg aldri inn personopplysninger, fortrolig forretningsinformasjon eller andre beskyttede data i åpne eller usikrede KI-tjenester.
2. Bruk bare verktøyene arbeidsplassen anbefaler.
3. Del bare det som trengs for oppgaven. Fjern navn, eller bruk oppdiktede eksempler der det går.

Har arbeidsplassen ingen regler, er det et godt tidspunkt å foreslå noen. En mal finner dere i Hva bør en AI-policy inneholde?

Hva kan du bruke AI til på jobben?

Ti oppgaver som passer for de fleste. Felles for dem er at du kan sjekke svaret selv.

1. Svar på e-post. Lim inn e-posten uten navn og personopplysninger, og skriv i én setning hva du vil svare. Du får et utkast du retter på.
2. Teksten rundt et tilbud. AI skriver beskrivelsen av jobben og vilkårene i et ryddig språk. Prisen og mengdene setter du selv.
3. Møtereferat. Snakk inn notatene etter møtet og be om et ryddig referat med beslutninger og hvem som gjør hva. Les over navn og frister. Jeg har skrevet mer om det i Hvordan lage møtereferat med AI?
4. Oppsummere et langt dokument. Be om de fem viktigste punktene, og hva som krever svar fra deg.
5. Gjøre en tekst kortere eller klarere. Lim inn teksten og si hvem som skal lese den.
6. Oversette. Til og fra engelsk eller svensk, for eksempel en bruksanvisning eller en e-post fra en leverandør.
7. Formler i regneark. Beskriv hva du vil regne ut, og be om formelen og en forklaring. Test den på noen få rader først.
8. Rutiner og sjekklister. Snakk inn hvordan du gjør en oppgave, og be om en sjekkliste en ny kollega kan følge.
9. Forberede en samtale. Be om spørsmålene en kunde eller leverandør trolig vil stille, og gode svar på dem.
10. Første utkast og idéer. Overskrifter, et innlegg, en stillingsannonse. Bruk det som et startpunkt.

Velg to av dem du gjør hver uke, og bruk AI på dem i to uker. Da vet du om det sparer tid for deg.

Hvordan spør du så du får gode svar?

Veilederen fra regjeringen har en enkel oppskrift med fire deler: rolle, oppgave, kontekst og format.

• Rolle: Hvem skal AI-en være?
• Oppgave: Hva skal gjøres?
• Kontekst: Hva trenger den å vite?
• Format: Hvordan skal svaret se ut?

Et eksempel fra en håndverksbedrift:

Du er kundebehandler i et rørleggerfirma. Skriv et kort svar til en kunde som spør når vi kan se på en lekkasje under kjøkkenbenken. Vi har ledig tid torsdag formiddag eller fredag ettermiddag. Svar på tre setninger, vennlig og uten fagord.

Sammenlign det med «svar kunden». Den første bestillingen gir et svar du kan sende nesten som det er.

Veilederen har flere grep som virker:

• Spør hva den trenger. «Hva slags informasjon trenger du for å svare godt på dette?»
• Vis et eksempel. Lim inn en tekst du er fornøyd med, og be den skrive i samme stil.
• Be om alternativer. «Gi meg tre varianter.»
• Be den forklare. Be den gå gjennom svaret steg for steg, så du ser hva det bygger på.

Fortsett samtalen når svaret ikke treffer. «Kortere», «mer uformelt» eller «ta med at vi har fri parkering» er nok.

Hva bør du ikke bruke AI til?

AI skriver godt, men den kan ta feil og høres sikker ut likevel. Vær forsiktig med dette:

• Fakta du ikke kan sjekke. Lover, priser, tall og datoer må du kontrollere selv. Veilederen råder deg til å be om referanser, og minner om at også de må sjekkes.
• Det som er fortrolig. Personopplysninger om kunder og kolleger, passord, avtaler og tall dere har fått i fortrolighet.
• Vurderinger av mennesker. Hvem som skal ansettes, eller hvordan en kollega gjør jobben, krever mer enn et verktøy.
• Det som går ut uten at du har lest det. Du er avsenderen, også når AI skrev utkastet.

Hva gjør du når oppgaven skal skje uten at du spør?

Et AI-verktøy gjør noe når du ber om det. Noen oppgaver bør skje uten at noen må huske dem: telefonen som ringer mens alle er ute, påminnelser til kunder som ikke har svart, fakturaer som skal i riktig mappe.

Det krever automatisering. Hos Chimpy, en kunde i USA, har jeg automatisert fem oppgaver for en teamleder, blant dem møtereferatet og en oppsummering av innboksen. Se eksemplene på det jeg har bygget, eller les om automatisering for bedrifter.

Kort oppsummert

• Bruk AI på jobben til oppgaver der du selv kan sjekke svaret, som e-post, referater, oppsummeringer og oversettelser.
• Spør arbeidsgiveren hvilket verktøy som gjelder, og bruk bedriftens konto.
• Lim aldri inn personopplysninger eller fortrolig informasjon i et verktøy som ikke er satt opp for det.
• Skriv bestillingen med rolle, oppgave, kontekst og format, og fortsett samtalen til svaret treffer.
• Les alltid over før noe går videre. Det er du som er avsenderen.

Vil dere lære dette på egne oppgaver? AI-kurs for bedrifter er en halv dag hos dere, og dere går derfra med maler hele laget kan bruke dagen etter. Er du leder og vil få hele laget med, har jeg skrevet om hvordan du får de ansatte til å bruke AI. Vil dere ha hjelp hver måned, er det en del av AI-partner. Book en kaffeprat, 30 minutter hos dere i Vestfold eller Telemark eller på video.